Fleire med høgare utdanning i Møre og Romsdal

I 2012 var det 23,7 prosent av befolkninga i Møre og Romsdal som hadde høgare utdanning. Dette er om lag som året før. Samanlikna med landet elles har Møre og Romsdal færre innbyggarar med høgare utdanning, ein forskjell på 5,1 prosent. Frå 2002 auka gruppa med høgare utdanna i fylket med 6 prosent.

Heile 33,6 prosent av befolkninga i Volda hadde høgare utdanning på anten høgskule- eller universitetsnivå. Deretter følgjer Molde, Ålesund, Ørskog og Ulstein. Delen med høg-are utdanning er klart lågare i Kristiansund enn i Molde og Ålesund. Medan 23,3 prosent av befolkninga i Kristiansund hadde ei slik utdanning i 2012, var den tilsvarande delen for Molde og Ålesund 32,9 og 29,7 prosent. Samtidig har delen av befolkninga med høgare utdanning auka i Kristiansund med 5 prosent sidan 2002. Til samanlikning var auken i Molde på 6,4 prosent og i Ålesund på 7,1 prosent.

I 2002 var skilnaden mellom del kvinner og menn med høg-are utdanning liten i Møre og Romsdal. I 2012 hadde derimot skilnaden auka, og 20,1 prosent av mennene og 27,4 prosent av kvinnene hadde ei slik utdanning. For landet elles var også skilnaden i utdanningsnivå mellom kjønna større i 2012 enn i 2002.

Aldersgruppa i befolkninga med høgast utdanningsnivå i fylket er 25-29 år. I 2007 hadde 34,3 prosent i denne gruppa utdanning på universitets- og høgskulenivå, og i 2012 hadde delen auka til 40,9 prosent. Størst del med vidaregåande utdanning finn vi i aldersgruppene 60-66 og 50-59 år, medan aldersgruppa 67 år eller eldre hadde størst del grunnskule-utdanna (40 prosent) i 2012.
Næringsstrukturen i Møre og Romsdal er ein viktig faktor for å forklare utdanningsnivået i befolkninga. Næringane i fylket er dominert av arbeidsplassar som ofte ikkje krev høg formell kompetanse.